Mat og måltider i skolen
Høsten 2015 kom Helsedirektoratet med nye nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen. Det er viktig at det settes fokus på barn og ungdoms kosthold, både fordi vi har en gylden mulighet til å lære barna våre om ernæring og betydningen av å få i seg den næringen man trenger. Samtidig ser vi at de vanene barn og ungdom tilegner seg tar de med seg videre inn i voksenlivet og dermed kan man forebygge utviklingen av livsstilssykdommer på sikt.
Det nye med disse retningslinjene, som sist kom i 2003, er at de nå er spesifisert for barneskole og skolefritidsordning (Del 1), ungdomsskole (Del 2) og videregående skole (Del 3). Målet med retningslinjene er "å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet." Målgruppen er først og fremst voksne som alle er i en posisjon hvor de daglig har mulighet til å påvirke barn og ungdoms tilgang og forhold til mat; skoleeiere, skoleledere, lærere og alle andre som jobber i skole og SFO.
Mange av anbefalingene som gis er felles for alle de tre delene av retningslinjene. Generelt skal det legges fysisk til rette for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse, og elevene skal ikke minst ha tid til å spise.
Videre bygger retningslinjene på Helsedirektoratets anbefalinger; tilgang til kaldt drikkevann, til grønnsaker, frukt eller bær, ekstra lett melk, skummet melk og/eller lettmelk. Det bør brukes brød- og kornprodukter med mye fiber og fullkorn, lite fett, sukker og salt, variert tilbud av pålegg, alltid inkludert fiskepålegg og grønnsaker. Tilberedning av mat skal skje i tråd med Mattilsynets regelverk og råd og man skal etterstrebe en miljøvennlig praksis, med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk er sentralt.
Og sist, men ikke minst; bakevarer og andre produkter med mye sukker og/eller fett bør forbeholdes spesielle anledninger. Sjokolade, godteri, potetgull, annen snacks, brus, saft og annen drikke tilsatt sukker eller søtstoff samt koffeinholdig drikke bør ikke tilbys.
Da Helsedirektoratet hadde sin konferanse hvor de la frem disse anbefalingene, ble det også lagt frem tall fra en helt fersk UngKost-undersøkelse, som bygger på data om hvordan ungdom spiser på skolen. Resultatene blir først publisert nå i sommer, men man kan allerede nå konstatere at ungdom spiser svært lite grønnsaker, mange dropper frokost og at andelen som har med seg matpakke er synkende jo eldre de blir. Dagbladet intervjuet flere av foredragsholderne på konferansen, artikkelen kan du lese her.
Helsedirektoratet har i forbindelse med de nye retningslinjene også lansert en kampanje på VGTV. Den består av to filmer hvor fire tiendeklassinger får teste sitt kosthold på hver sin førsteklasse, og resultatet overrasker tydeligvis tiendeklassingene. Kampanjen danner grunnlag for refleksjon rundt hva et sunt skolemåltid bør bestå av, og hvorfor det er viktig. Du kan se begge filmene her.
Jeg understreker at dette bare er et lite utdrag fra retningslinjene, du kan lese mer på Helsedirektoratet sine sider.